De kjempet mot korrupsjon – hva nå?

– Det er en vanskelig film å se. Vi kjempet i fem år uten å lykkes, sier den ukrainske juristen og ingeniøren Yana Zhurenko.

På den hvite projeksjonsskjermen i storstuen i Sophus, Initiatives of Change sitt senter i Oslo, spiller filmen Fortuna Valentyn. Filmen følger lokalpolitikeren Valentyn og hans kollega, blant dem ingeniør og jurist Yana og Yuliia Mahdenko som er utdannet økonom, fra 2018 til 2019.  De er begge søstre.

Yuliia og Valentyn, som sitter i bystyret i hjembyen Romny, har ett mål: Å slå ned på korrupsjonen i hjembyen.

– For meg er filmen en påminnelse på alt håpet som er blitt tapt på veien, fortsetter Yana når filmen er ferdig.

Revolusjonen i Ukraina i 2014 betydde en helt ny hverdag for de engasjerte politikerne: I tiden fremover skulle de samme stå opp mot korrupsjon og kriminalitet i hjembyen. Dessuten skal Valentyn prøve å krysse Svartehavet med en kajakk han selv har satt sammen, for å få avbrekk fra politikken.

– Det var en sterk opplevelse å se filmen om våre ukrainske venners utrettelige kamp for å skape et bedre lokalsamfunn i Romny, sier Ragnhild Østmo, styreleder i Initiatives of Change Norge.

– På tross av deres utfordringer er filmen et sterkt vitnesbyrd om hvor riktig, viktig og meningsfylt det er å kjempe for det man tror på. For selv om man ikke alltid ser hva innsatsen fører til på kort sikt, vil frøene som er sådd kunne spire senere. Fruktene av vårt arbeid er ofte utenfor vår egen kontroll. 

I dag, flere konflikter, en pandemi og en russisk invasjon senere er livene deres igjen snudd på hodet. Valentyn er blitt soldat i Ukraina, og Yuliia og Yana har måttet flykte fra hjembyen sammen med sine barn. De har siden bodd i Norge.

Det er ikke deres første gang i Norge. I 2018 var de i Norge på studietur med en delegasjon ukrainske lokalpolitikere, blant dem Valentyn. Gjennom erfaringsutveksling med norske politikere og samfunnsaktører og venner i Initiatives of Change Norge, ønsket de å lære om hvordan de kan bygge gode lokalsamfunn i hjemlandet..

Ukrainsk aften i Sophus

Da Yuliia og Yana inviterte til Ukrainsk aften, sto ukrainsk mat på menyen, etterfulgt av filmvisning av Fartuna Valentyn.

Hovedretten var borsjtsj, en tradisjonell ukrainsk rødbetsuppe med kylling. Også vinegret (ukrainsk salat), holubts (ukrainsk fyllt kål) og nalisniki (ukrainske pannekaker) stod på menyen.

– Jeg syns maten var kjempegod, sier 96 år gamle Jens Jonathan Wilhelmsen, som har vært medarbeider i Initiatives of Change siden ungdomstiden sin.

Om lag 25 nysgjerrige mager var samlet i spisestuen for å smake på ukrainsk mat, laget av søstrene. For mange var det deres første møte med det ukrainske kjøkken. 

Et viktig fellesskap

Yulia og Yana har raskt blitt en del av fellesskapet i Sophus. Begge har sammen med sine barn bodd i den ærverdige nabolaget, som i sin tid ble kjøpt på dugnad av 300 mennesker som senter for det som i dag er Initiatives of Change.

Nå bor de i hver sine hjem i nabolaget, men er å finne i Sophus ganske så ofte. Her baker de kaker til julemarkedet, raker vekk høstblader under fellesdugnad, og har mye omsorg for hagen.

– En ukrainsk aften som denne er viktig for at vi skal forstå mer av det de har kjempet for. De var en gang lokalpolitikere og kjempet mot korrupsjon i hjemlandet sitt. Nå er de flyktninger som bor midt blant oss, sier Ragnhild.

– At Yuliia og Yana brukte to dager på å stelle i stand ukrainsk mat for oss, det er rørende, legger hun til.

Også Jens Jonathan Wilhelmen satt med et sterkt inntrykk etter den ukrainske aften.

– Det var slående å se filmen og møte menneskene filmen handlet om. Det de hadde å si beveget meg. Jeg kjente at jeg fikk en dypere forståelse av hva som foregår i Ukraina. Det er også forskjellig fra å møte de som går gjennom krigen, enn å lese om dem. 

Etter middagen og filmvisningen fikk vi høre mer fra søstrene.

– Hva er det vi her i Norge kan gjøre for dere? spør Camilla Nelson, Initiatives of Change medarbeider.

– Det er et vanskelig spørsmål å svare. Vi vet ikke hvordan Ukraina vil være etter krigen. Vi har mislyktes et sted. Det må være et resultat av noe. Jeg tror at vi må se etter en leder som kan hjelpe oss å bygge opp Ukraina fra asken igjen, sier Yana.

– Kanskje vi kunne fått besøk av våre venner i Norge når krigen er over. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre, ønsker Yuliia å legge til.