- Når globaliseringen skjer så raskt, er det en fristelse å krympe våre liv for å beholde oversikten og kontrollen. Helga motsto den fristelsen. Tvert imot bidro hun gjennom sine reiser og vennskap til å skape en verdensfamilie som i seg selv er en fremtidsvisjon. (Jens Jonathan Wilhelmsen)
Helga sovnet stille inn mandag før påsken med familien sin rundt seg, bare en uke før hun ville fylt 77 år.
Helga Heidenreich Landmark viet hele sitt voksne liv til ideelt arbeid i IofC (MRA). Helga vokste opp på Prestegården på Hole på Ringerike. Etter gymnaset hadde hun ett år som lærer på Røyse skole. Det var vel det eneste året hun hadde en betalt jobb. Hun dro så til England og var assistent på et guttehjem i London, dro på språkkurs til Oxford og ble involvert i MRA (nå IofC). Hun jobbet etter hvert som heltidsarbeider i Australia, på IofCs internasjonale senter i Caux (Sveits), mye i India, England, Tirley Garth (England) og Norge.
Helga var en spennende person på så mange måter. Hun snakket ofte om seg selv som doven; hun likte å sitte foran TV’n med strikketøyet og se på Mrs Marple, Poirot eller ett eller annet antikkshow. Men når det gjaldt, kunne hun jobbe hardere enn de fleste! Så som på kjøkkenet i Caux der hun i en mannsalder var ansvarlig for tilberedning av måltider for hundrevis av gjester, med noen dusin totalt uerfarne frivillige som hjelpere. Her var hun også suveren i sin oversikt over de utallige rommene i senteret og innredningen av disse. Men mest av alt elsket hun tiden og besøkene på Panchgani, IofCs senter i India. Hun stiftet sterke bånd og vennskap med menneskene der.
I IofCs senter i Sophus Lies gate, der hun bodde i store deler av livet, var hun en trofast del av vertskapet, og utrettelig når det gjaldt marmeladelaging og kakebaking til det årlige julemarkedet.
Helga kjempet i flere år mot kreften, to omganger med tøff cellegiftbehandling. Siste året fikk hun en lang og god periode uten behandling, og hun kunne blant annet nyte sommeren blant gode venner på Ringerike der hun hadde et sommerhus med hage og blomster som hun elsket å stelle.
I slutten av februar ble hun akutt dårlig og hentet i sykebil, for aldri å komme tilbake til leiligheten sin i Oslo. Hun brukte de neste sju, åtte ukene til å spre glede og ta kontakt med venner rundt om i verden. Hundrevis av meldinger strømmet inn fra fjern og nær. Mange ringte. Geografisk avstand var uten betydning.
Alt de sa om Helga, venner av alle aldre, kulturer og nasjonaliteter, brakte frem det samme bildet; om Helgas humoristiske sans, at hun var inkluderende, generøs og gøy å jobbe sammen med. At hun var personlig og direkte, og hvis problemene var store fantest det alltids en løsning. Da var hun faktisk i sitt ess.
Helga etterlater seg et stort tomrom, et savn og et levd liv til glede og inspirasjon for alle oss som har kjent henne eller som på en eller annen måte har hatt gleden av å nyte fruktene av hennes engasjement og innsats. Hvil i fred kjære venn, du vil bringe glede i himmelen!
E.R.S, april 2019